Kapittel 6: De politiske partiene

Partiene er bindeledd mellom velgerne og de ulike politiske styringsorganene. Det er partiene som stiller lister ved kommune- fylkes- og stortingsvalg, og det er deres kandidater vi stemmer på. Partiene finner både folk til valglistene og rekrutterer nye medlemmer og personer til verv. De markedsfører også partiet på lokalplanet og i mediene. Alle partier utarbeider et partiprogram som kandidatene deres er forpliktet til å følge.

I Norge er omkring 5 % medlem i et politisk parti og enda færre er aktive. Det koster å stå fram som partimedlem og mange forventer da at du har klare politiske meninger i de fleste saker og forsvarer partiet.

Partienes politiske syn kommer fram i prinsipprogrammet. Foran hvert valg utarbeider partiene valgprogrammer som viser hva partiet vil arbeide for i kommende periode.

 

Det har vært vanlig å gruppere de politiske partiene fra venstre side (sosialistisk) til høyre side (borgerlig). Mens vi har en rødgrønn regjering, er venstresiden uproblematisk. Den innbyrdes plasseringen av KrF og Venstre kan imidlertid diskuteres. Illustrasjon: John Arne EidsmoDet har vært vanlig å gruppere de politiske partiene fra venstre side (sosialistisk) til høyre side (borgerlig). Mens vi har en rødgrønn regjering, er venstresiden uproblematisk. Den innbyrdes plasseringen av KrF og Venstre kan imidlertid diskuteres. Illustrasjon: John Arne Eidsmo

Vi skiller mellom partiene på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på: Individets frihet og vern av det nåværende samfunn, privat initiativ i økonomien og vern av den private eiendomsretten og markedsøkonomi.

Venstresiden har ønsket: Staten bør ha den overordnede styringen med økonomien i samfunnet, velferdsstaten skal være et offentlig ansvar og blandingsøkonomi.

Konfliktlinjene i norsk politikk omfatter disse områdene:

·          Holdningen til statlig styring og innblanding i økonomien

·          Holdningen til medlemskap i EU

·          Miljøspørsmål

·          Utkant – sentrum

·          Innvandring

De største norske partiene i dag er Arbeiderpartiet (DNA/AP), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt, Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP), Venstre (V), Kristelig Folkeparti  (KrF), Senterpartiet (SP).

Tidligere stemte folk mer etter den sosiale bakgrunnen de hadde, men i dag er velgerne mindre trofaste og velger parti mer etter hvilken nytte folk tror de personlig vil ha av dem.

Nettressurser

Arbeidernes kommunistparti (AKP)

http://www.akp.no/

Rød Ungdom (RU)

http://rødungdom.no/

Rødt

http://roedt.no/

Det norske arbeiderpartiet (DNA)

http://www.dna.no/

AUF

http://auf.no/

Fremskrittspartiet (FrP)

http://www.frp.no/

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

http://www.fpu.no/

Høyre

http://www.hoyre.no/

Unge Høyre (UH)

http://www.ungehoyre.no/

Kristelig Folkeparti (KrF)

http://www.krf.no/

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU)

http://www.krfu.no/

Kystpartiet

http://www.kystpartiet.no/

Norges Kommunistiske Parti (NKP)

http://www.nkp.no/

Pensjonistpartiet

http://www.pensjonistpartiet.no/

Senterpartiet (Sp)

http://www.senterpartiet.no/

Senterungdommen

http://www.senterungdommen.no/

Sosialistisk Venstreparti (SV)

http://www.sv.no/

Sosialistisk Ungdom (SU)

http://www.su.no/

Venstre

https://www.venstre.no/

Unge Venstre (UV)

http://www.ungevenstre.no/

Cappelen Damm
Søk i Wikipedia etter:  
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider

Sist oppdatert: 10.03.2017

© Cappelen Damm AS