Kapittel 10: Arbeid

Arbeid, arbeidsledighet og arbeidsmiljø

 

Vinduspuss i 6. etasje på rådhuset i Gjøvik. Blir arbeidsmiljøloven fulgt her? (Foto: Svein Johansen, Oppland Arbeiderblad)Vinduspuss i 6. etasje på rådhuset i Gjøvik. Blir arbeidsmiljøloven fulgt her? (Foto: Svein Johansen, Oppland Arbeiderblad)

Å ha et arbeid anser vi som en menneskerett. Derfor har full sysselsetting vært et viktig mål i den økonomiske politikken. Arbeidet gir oss en inntekt å leve av, det oppfyller sosiale behov hos oss, og vi får brukt evnene og interessene våre.

Kvinner velger fremdeles tradisjonelle kvinneyrker som er lavere betalt enn mannsyrker. Men etter hvert har det blitt et flertall av kvinner i høyere utdanning.

Arbeidsledigheten i Norge har stort sett vært relativt lav i etterkrigstida. Men det finnes skjult arbeidsledighet blant kvinner, unge og uføre. Mange langtidsledige har for lite utdanning eller har språkproblemer. Innvandrere og eldre rammes derfor ofte.

Arbeidsledigheten i Norge kan skyldes manglende etterspørsel etter visse varer (konjunkturledighet). Det kan også skyldes at bedrifter flytter produksjonen til utlandet, fordi det er for høye lønninger og kostnader i Norge. Varige problemer og endringer i arbeidsmarkedet kaller vi strukturledighet.

 

Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er viktig for alle arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven skal beskytte arbeidstakerne ”mot fysiske og psykiske skadevirkninger”. På alle arbeidsplasser skal det være et verneombud, som er en talsmann for de ansatte i saker som dreier seg om arbeidsmiljøet.

Arbeidstakere og bedrifter har ansvar for å følge opp lover og forskrifter om sikkerhet og produksjonsmåter. Bedrifter kan bli stilt overfor etiske dilemmaer hvis for eksempel lønnsomheten og fortjenesten blir mindre om bedriften må bygge et dyrt renseanlegg eller iverksette forbedringer i arbeidsmiljøet.

Organisasjonene i arbeidslivet og avtaleverket

 

Lederne i LO og NHO hilser på hverandre før tariff-forhandlingene startet i 2006. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix)Lederne i LO og NHO hilser på hverandre før tariff-forhandlingene startet i 2006. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix)

Alle arbeidstakere har rett til å melde seg inn i en fagforening. Fagforeningene har til oppgave å fremme medlemmenes interesser på den enkelte arbeidsplass og sikre at medlemmene får gode lønns- og arbeidsforhold. På den enkelte arbeidsplass velger medlemmene en tillitsvalgt som representerer dem overfor bedriftsledelsen. Fagforeningene er sluttet sammen i landsomfattende fagforbund. Sykepleierne er for eksempel organisert i Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet er en organisasjon for mange yrkesgrupper som arbeider i kommunesektoren.

Fagforbundene har gått sammen i hovedsammenslutninger, Landsorganisasjonen (LO) er et eksempel på det. Arbeidsgiverne har også sine organisasjoner. Den største er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene inngår tariffavtaler seg imellom. En tariffavtale er en kollektiv avtale for en yrkesgruppe om lønn, arbeidstid med mer. En tariffavtale varer normalt i to år. Når en ny avtale skal inngås, møtes partene til forhandlinger. Hvis de ikke klarer å bli enige, må de møte til mekling hos Riksmeklingsmannen. Hvis de ikke blir enige etter mekling, blir resultatet streik eller lockout. Da legges arbeidet ned. Staten kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd hvis streiken blir langvarig eller rammer samfunnet hardt. Da er det Rikslønnsnemnda som avgjør tariffavtalen ved dom. Det er ikke lovlig å benytte streik eller lockout når det er vedtatt å bruke lønnsnemnd.

På den enkelte arbeidsplass kan det gis ekstra lønnstillegg etter lokale forhandlinger mellom bedriften og fagforeningsklubben. I den senere tid er det en tendens til at de lokale forhandlingene får større betydning, og det kan få som resultat at lønnsforskjellene blir større.

Det er flere andre faktorer som påvirker lønninger. Næringer og bedrifter som har god lønnsomhet, har mulighet til å lønne sine ansatte bedre enn andre. Ansatte som gjør en god innsats eller skaffer seg spesielle kvalifikasjoner, får i mange bedrifter personlige lønnstillegg. I noen yrker blir lønningene direkte knyttet til arbeidsinnsatsen, dette kalles prestasjonslønn eller akkord. Ansvarsfulle og byrdefulle oppgaver kan også gi bedre lønn. Det er en tendens i arbeidslivet vårt at typiske kvinneyrker har lavere lønn enn mannsyrker. Økt arbeidsinnvandring fra lavlønnsland som Polen og de baltiske landene kan presse lønninger nedover i noen bransjer som i byggenæringen, dette kalles sosial dumping.

Det er ikke vanlig at ungdom som har feriejobber og deltidsjobber, er organisert i fagforeninger, men de bør ha skriftlige avtaler om lønns- og arbeidsforhold.

 

Nettressurser

Arbeids- og sosialdepartementet

https://www.regjeringen.no/no/dep/asd/id165/

Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

http://www.nav.no/

Ny arbeids- og velferdsforvaltning ble opprettet 1. juli 2006, samtidig med at Aetat og trygdeetaten ble lagt ned.

Eurodesk (arbeid og studier i Europa)

http://www.eurodesk.no/

SSB: Arbeidsliv, yrkesdeltaking og lønn

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn?de=L%C3%B8nn

Arbeidstilsynet

http://www.arbeidstilsynet.no/

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

http://www.lo.no/

Likestillingsloven

http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-045.html

Likestillings- og diskrimineringsombudet

http://www.ldo.no/

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

http://www.nho.no/

Arbeidsmiljøloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Cappelen Damm
Søk i Wikipedia etter:  
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider

Sist oppdatert: 10.03.2017

© Cappelen Damm AS