Kapittel 12: Det internasjonale samfunnet

 

I mars 2003 ble Saddam Hussein styrtet av amerikanske og britiske tropper. Han tatt til fange i desember 2003. I november 2006 ble han dømt til døden og ble hengt 30. desember samme år. (Foto: Pool / Reuters / Scanpix)I mars 2003 ble Saddam Hussein styrtet av amerikanske og britiske tropper. Han tatt til fange i desember 2003. I november 2006 ble han dømt til døden og ble hengt 30. desember samme år. (Foto: Pool / Reuters / Scanpix)

Statene er suverene og har rett til å styre seg selv uten innblanding utenfra. I verdenssamfunnet finnes det derimot ingen klart definert lovgivende, utøvende eller dømmende makt. I internasjonal sammenheng betyr makt å få gjennomslag for den enkelte stats interesser og verdier i verdenssamfunnet. Vi kan skille mellom tre ulike typer maktmidler, militær, økonomisk og ideologisk makt. I det internasjonale samfunnet gjelder det mer å få rett enn å ha rett.

Det er ikke bare de ca. 200 statene som er aktørene i verdenssamfunnet. De største multinasjonale selskapene har en omsetning som er større enn bruttonasjonalproduktet i mellomstore stater. Stater har slått seg sammen i mellomstatlige organisasjoner. En annen type organisasjoner er de ikke-statlige som Amnesty International og Greenpeace.

Det er stor forskjell på hvor mye makt statene har. USA regnes som en supermakt som kan sette inn sine ressurser hvor som helst i verden. Norge må betraktes som en småstat, men er likevel en aktiv deltaker i verdenssamfunnet.

Vi sier at verden har blitt mindre og mer knyttet sammen økonomisk, kulturelt og politisk. Denne prosessen kalles globalisering. Globalisering betyr at varer og tjenester selges fritt over landegrensene, de store selskapene har investert i bedrifter i mange land. Internett og internasjonale TV-selskaper gir oss kulturimpulser fra hele verden. Vi reiser mer enn før, og det er vanlig å ta seg arbeid eller utdanning i andre land. Statene har blitt knyttet sammen gjennom internasjonale organisasjoner og avtaler.

Globaliseringen har ført til et mer flerkulturelt samfunn. Demokratiet kan styrkes gjennom globaliseringen fordi nye tanker og ideer er lettere å spre. På den andre siden har globaliseringen ført til at arbeidsplasser har flyttet fra vår rike verden til land hvor arbeidskraften er billig. Mer reising og transport av varer fører også til økte utslipp av klimagasser. Mange betrakter amerikaniseringen gjennom de elektroniske mediene som kulturimperialisme og en trussel mot egen identitet og kultur.

Nettressurser

RORG-samarbeidet temasider om globalisering

http://www.rorg.no/Temasider/Globalisering/index.html

Cappelen Damm
Søk i Wikipedia etter:  
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider

Sist oppdatert: 22.05.2014

© Cappelen Damm AS