Kapittel 14: Fattigdom og utvikling

 

Det er mange årsaker til underutvikling i u-landene. Én av dem er at noen stater blir styrt av korrupte og udugelige ledere. President Félix Houphouët-Boigny (1905–1993) i Elfenbenskysten var en slik leder. Han var pådriver for det gigantiske prosjektet Notre Dame de la Paix kirke i Yamassoukro, et av verdens største kirkebygg, ferdig i 1989. (Foto: Issouf Sanogo / AFP / Scanpix)Det er mange årsaker til underutvikling i u-landene. Én av dem er at noen stater blir styrt av korrupte og udugelige ledere. President Félix Houphouët-Boigny (1905–1993) i Elfenbenskysten var en slik leder. Han var pådriver for det gigantiske prosjektet Notre Dame de la Paix kirke i Yamassoukro, et av verdens største kirkebygg, ferdig i 1989. (Foto: Issouf Sanogo / AFP / Scanpix)

Bare en liten del av verdens befolkning bor i de rike industrilandene i nord. De fattige landene i sør som vi kaller utviklingsland, er ikke en ensartet gruppe land. Noen land har vært igjennom en rask industrialisering og økonomisk vekst (de nyindustrialiserte landene). Nesten én milliard mennesker lever i ytterste fattigdom og sult. Problemet er størst i Afrika, men et land som India er både et nyindustrialisert land og har flest fattige i verden.

Delvis er det ytre årsaker til u-landenes fattigdom. Mange u-land har en fortid som kolonier. Det er fortsatt et mønster i verdensøkonomien at landene i sør produserer dårlig betalte råvarer, mens industrivarene fra nord blir dyrere. Mange fattige land er rammet av gjeldskrise etter feilslåtte utviklingsprosjekter. Indre årsaker hos u-landene selv kan være mangel på utdanning, korrupte og udugelige ledere og ikke minst borgerkriger.

Det er en sammenheng mellom fattigdomsproblemene og miljøproblemene i verden. En mulighet for fattige til å overleve er å slå seg ned i tørre strøk eller i regnskogen, men slike steder tåler ikke oppdyrking eller kvegdrift. Resultatet blir ørkenspredning og at regnskogen med sitt økologiske mangfold forsvinner. En annen konsekvens av fattigdom er at folk strømmer til storbyene (urbanisering) og slår seg ned i skur i slumområdene. Mange prøver også lykken og reiser til rike land som ulovlige innvandrere.

Rike land gir bistand (u-hjelp) for å hjelpe u-land ut av fattigdommen. Men de midlene som gis, er små. En av FNs hovedoppgaver er å bekjempe fattigdommen i verden. Bedre levekår har stor betydning for å skape en mer rettferdig og fredelig verden. De rike landene beskytter seg mot billige importvarer fra u-land og bevilger enorme beløp for å støtte eget jordbruk. Mange mener at å endre handelsbetingelsene i verden vil være et viktig bidrag til få i gang utvikling i fattige land.

 

NYTTIGE LENKER TIL DETTE KAPITLET

Verdensmagasinet X. Magasin for utviklingsspørsmål og utviklingsland

http://www.xmag.no/

The World Factbook

http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/

FN-sambandet

http://www.fn.no

UN: Economic and Social Development

http://www.un.org/esa

Diverse utviklingsspørsmål på engelsk

FNs nordiske informasjonskontor (UNIC) i København

http://www.un.dk/norwegian.htm

Forum for miljø og utvikling

http://www.forumfor.no/

Global.no Internett-portal om globale spørsmål

http://www.global.no/

Norad

http://www.norad.no/

Operasjon Dagsverk

http://www.od.no/

Utviklingsfondet

http://www.utviklingsfondet.no/

World Trade Organization (WTO)

http://www.wto.org/

Cappelen Damm
Søk i Wikipedia etter:  
Cappelen Damm AS er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider

Sist oppdatert: 10.03.2017

© Cappelen Damm AS